lørdag 18. desember 2010

SØRGER... Eller???

Jeg har alltid vært annerledes. Det har til gjengjeld alltid vært folk som ikke har visst hvordan de skulle takle meg fordi jeg er annerledes. Jeg har ALLTID vært den jeg ER,  og det har siden barneskolen vært en trussel for "enkelte" (!!??) Jeg har ALLTID sagt min mening om ting, og ja de kan være sterke, men som alle bør vite, folk er dypt, dypt forskjellige, slik at en persons måte å forklare sin sorg på kan bli en annen persons fornærmelse e.l.  Det har skjedd igjen!

Jeg ble spådd for noen måneder stund siden og ble advart mot en jentunge/kvinne som kom til å være en "snake in the grass", for å være litt multikulturell her på morgenen;)

For å si det sånn; jeg trenger ikke lenger lure på hvem den falske "vennen" jeg ble spådd skulle vise seg er, lenger. Det har blitt bevist gjennom den ikke helt uvanlige, til denne personen å være som har SERIØSE intimgrenseproblemer, på grensen til terrorisering gjennom ringin, teksting, og gnål OVER grensen til hva som er barnslig på facebook. Heldigvis har jeg MANGE gode venner som vet hva som har skjedd og er i sjokk over det som har skjedd.

 Da jeg desverre ikke lenger nyter av ytringsfriheten til det fulle kan jeg ikke si stort mer om hva saken nøyaktig gjelder, men det handler kort sagt om at en person jeg har fortalt private ting til, sett på som en venn, ville beskyttet med nebb og klør, som selv tydeligvis har et forskrudd syn på hva vennskap er, ergo melder JEG meg ut!  

Så, jeg har en venn i minus, godt er det, for miljøet der jeg går og studerer er iallefall bare bedre og bedre for HVER dag som går. Her er det bare å "bytte ut"!! Haha, den var slem, men seriøst... Jeg gikk statsvitenskap på Blinderen, der var det ikke lett å få til noen særlige former for vennskap (det var slik jeg opplevde det iallefall), mens på den type skole jeg nå går på er det en helt annen "flow" og der møter jeg nye venner FORTSATT, nesten på daglig basis kommer folk bort til meg osv. med bare vennlighet i sinn :D

Jentegjenger har vært DØDS-SKREMMENDE for meg, men vent og se, under skal dere få se bilder av vårt FANTASTISKE vorspiel som gikk over all forventning på tirsdag. Festen vi senere dro ut på var på et slags 90-talls sted, greit nok det, LENGE siden jeg har vært ute. Dansingen var det absolutt kuleste, det har jeg savnet. På selve festen, og jeg telte (man gjør sånt etter å ha vært sosialt isolert i ca 10 år)...kom iallefall over 25 (++) personer bort og var SUPER hyggelige, ga klemmer, og fortalte meg hvor fantastisk de syntes jeg var som perso, noen sa at jeg ALDRI måtte forandre meg, andre at de elsker det jeg har å si mens vi har undervisning, og den søteste av alle snakket om ting bla. på bloggen min og så videre (i BARE positive former). Så til alle dere (sannsynligvis er det bare et lite mindretall som vet om bloggen engang, men til deg Suz, en av deg som er anonym og evt. andre som "SER" det jeg faktisk prøver på, og den jeg faktisk ER; TAKK!!! <3 )

EGO!!! (VELDIG Jesica Rabbitt den kvelden;P)
Her forsyner hele kollokviegruppen + en halv kollokviegrupe til, seg av GRAUT :) 
 5 av 11 vorspieldeltakere poserer pent (det er tydeligvis FØR gløggen dette her ;P )
Oooooog dette er ETTER gløggen :D

Jeg var livredd på forhånd, men som alle kan se av bildene så var det nok en "scoring" for meg, da jeg møtte den ekstreme sosiale angsten min ved å gripe tyren ved hornene, and guess what, I HAD FUN!!

TTakk alle små nisser som kom <3
Innmari glad i dere alle sammen!! 

5 kommentarer:

Anonym sa...

Nesten som at jeg kjenner deg, du skriver så bra, så åpent og spennende, at din blogg har blitt min "guilty pleasure"!

Ser du har hatt det vanskelig i livet og jeg applauderer deg som er så tøff at du nr.1 skriver om det (gjetter på at det må føles litt terapautisk og deilig) og nr.2 at du er så modig at du deler din innerste og største frykter med oss!!

Så da jeg så dette innlegget om hvor "flink" du hadde vært til å omgås masse mennesker i ditt eget hjem, som du skrev et sted at du holder hellig, ble jeg skikkelig stolt på dine vegne! Jeg bor på Hamar, men har veldig lyst til å møte deg en dag, kanskje det blir Oslo-tur og juleshopping på tampen?

Uansett, fast leser, VIL LESE MER!
Klem fra Hamar

Propellen sa...

Jøss, takk skal du ha :) Sorry at jeg ikke har fått svart deg tidligere, jeg har ikke sett kommentaren rett og slett!

Hehe, det føles jammen godt å ha en blogg når man får sånne tilbakemeldinger som dette her :) Føles som om man blir "sett" av fler og fler, og ja, du har rett i at det føles terapeutisk å skrive. Det var faktisk hele formålet med bloggen min, men nok om det!

Takk for at du legger merke til at jeg har sett en av mine største frykter i øynene: jenter og store mengder folk, spesiellt i mitt eget hjem!!!! Men jeg taklet det jeg, som bildene over beviser. Det var en lykkelig dag, og jeg håper på mer og mer sosialisering i tiden som kommer.

Ta gjerne kontakt på privaten på min ene (av mange) mailadresse: tonesdottir@hotmail.com

Igjen, takk for at du liker bloggen, sorry for skriveleifene som dukker opp her og der... jeg skal sette meg ned en dag og rette opp alle. (av og til er det litt befriende å skrive uten retteprogrammet på word, hvis du skjønner hva jeg mener?)

Stor juleklem fra meg til deg!

Anonym sa...

Du virker som om du ikke har noe å sørge over, ang tap av noen du trodde du kunne stole på (det var det det ultimatelig gikk ut på eller?)

Sånn som JEG ser det, så virker du heldig i at du har avslørt dine u-ekte venner allerede. Da slipper du sterkere smerte, enda senere.

Men et råd fra ei som har vært i samme situasjon, du må aldri være BARE god/naiv/med fullt av håp til mennesker og verden... Tragedier SKJER!! :-( Folk VIL tråkke på de for å komme seg opp selv, uansett hvor banalt det kan være av og til.

Ber deg vel bare være FORSIKTIG med hvem du "slipper inn", sosiopater for eksempel er MESTERE i manipulasjon, pluss SÅ mye annet... desverre!

Hamar, (igjen)
"Keep on, keeping on"!

Propellen sa...

Uff, det virker som om du har blitt skikkelig brent selv! Jeg er skikkelig lei for det!! Virkelig!

Mange av tingene du sa var nesten skremmende treffende, men som du også sier; all det "onde" og det vonde...: C'estla vie!!

En engelsk dronning sa en gang at fikk hun velge mellom ekstrem sorg og ekstrem glede, så ville hun ALLTID velge sorgen. For i gleden kan man glemme de "viktigste" ting, mens i smerten er Gud (hvem man enn ser på som Gud mener jeg, er søkende religiøs kan du si, åpen, kall dethva du vil), i smerten er Gud ALLTID ved din side, han er alltid med deg :D

Jeg lar meg ikke knekke lett, har vært til det sorteste av det sorte - kommet tilbake - og nå er jeg et sted som endelig, kanskje, jeg HÅPER..., er GODT!!! Tusen takk for deling <3 Varmet mItt hjerte! Og takk for nøkterne råd!

Propellen sa...

Ble ikke ferdig ;)
Jo, seriøst, TAKK for skikkelig REALE råd :)
Har selv en tendens til å ha hodet litt i skyene eller noe + er for godtroende om alle, og et voksent menneske skal jo faktisk vite bedre... det sitter jeg igjen med etter kommentaren din!!
Du har så rett! Hvorfor sørge over manipulatorer og sosiopater (hypotetisk i dette tilf.selvfølgelig! ;P )

Igjen, takk for utrolig sterkt råd :D