Å BLI SETT...

Hvorfor er det ingen som kan SE meg?

Anyone?

Noen som forstår meg her? Jeg snakker til dere gutter og jenter som lever liv i søken etter noen som kan elske dere, være ubetinget glad i dere og først og fremst; dere som er på leting etter å "BLI SETT"!!?

Øyekontakt, og da mener jeg den typen øyekontakt hvor man føler at sjelen suges ut av deg og inn i den andres øyne.. og vice versa, har virkelig blitt til en av sjeldenhetene!

Fuck, det er jo SÅ sexy når noen virkelig SER på deg. God gammel romantikk er så utrolig undervurdert, den har dødd ett sted mellom "Breakfast at Tiffany's" og "Pretty woman" (mulig sistnevnte film var den som satte nakkeskuddet på hele romance-businessen)?

Nå handler alt om kapital-maksimering, vis din kjærlighet (spes. nå i jula) ved å kjøpe dyre gaver, diamanter og whatever som er "greia" dette året. Hvorfor kan det ikke handle mer om å ta seg noen ekstra minutter under dynen sammen, bytte på å lage hverandre frokost på sengen (kall det adventsluke om du må) og fortelle hverandre at man elsker hverandre HVER ENESTE dag? 

Jeg trenger ikke grisevill knulling og sex døgnet rundt for å vite at jeg er sammen med mannen i mitt liv, sex-livet mitt er for det første SÅ unikt at det er nettopp det det er; VÅRT og perfekt akkurat som det er, og akkurat så ofte som det er <3

Jo, jeg blir faktisk sett, sett av forloveden min, han SER meg... Han gjør jo virkelig det. Sorgen... SORGEN er at INGEN "venninner", søsken, foreldre eller annen familie gjør det. Ser meg mener jeg.
I deres øyne er jeg altfor UNIK og BOHEMSK, ergo later de som om jeg ikke eksisterer, det er følgelig den enkleste måten å håndtere noe så fælt på. Tenk å ha en estetiker i familien da, nei og nei for en skam. Bra vi kommer fra ei lita bygd der vi IKKE ser hverandre for de vi er, og jobber HARDT med å knekke "spirit'en" til de som eventuellt har en.